Det skjedde helt uventet. Vi hadde reist fra Rio de Janeiro, tilbrakt noen uker i Bolivia og hadde tatt oss forbi Titicaca-sjøen. Vi skulle se Machu Picchu, i likhet med mange andre.
Det vi ikke hadde forventet var at inkahovedstaden Cuzco, som er utgangspunktet for togturen inn til Machu Picchu, skulle ha så mye å by på.
Det var smått magisk. Fra dag 1 kom vi i prat med folk der, både medbackpackere og peruanere, og det var i så måte menneskene som skapte den spesielle stemningen.
Vi drakk øl og diskuterte Agnar Mykle med et par norske backpackerkarer vi traff, vi utvekslet reiseerfaringer med reisende fra Sverige og Canada, vi tok i mot gode restauranttips fra lokale hipstere med tredagersskjegg og flanellskjorter og vi gikk ut og danset med tilreisende fra Lima.
Vi fikk spesiell forkjærlighet for en bar som ble frekventert av både lokale og backpackere. Der koste ølet lite og de spilte helt suveren musikk.
Girls & Boys med Blur, Common People med Pulp, Psycho Killer med Talking Heads, Friday I’m In Love med The Cure og Killing In The Name med Rage Against The Machine utgjør et helt spesielt soundtrack den dag i dag.
Reisekompisen ville etter hvert melde seg på en organisert tur for å gå den velkjente inka-trailen. Jeg, derimot, ble igjen for å drikke øl.
