Det hadde vært en drøm lenge, og endelig skulle vi få overvære det berømte karnevalet i Rio. Vi ankom en uke i forveien for å bli vant til forholdene, og det trengte vi. Vi trengte det for å takle overgangen fra et februarkaldt Tromsø med armslag og luft mellom menneskene til et varmt, fuktig og overbefolket Copacanaba.
Kontrastene var store, for å si det sånn. Å finne et brukbart hotell som ga valuta for pengene var heller ikke så enkelt som ventet. Vi endte med å booke oss inn på et 12 kvadratmeter stort twin room uten vindu. Det lå et steinkast fra Copacabana-stranda, så beliggenheten var upåklagelig. Men vi oppdaget fort at kombinasjonen varme, høy luftfuktighet og null muligheter for lufting og tilsig av frisk luft ikke var heldig.
Etter kort tid luktet vår lille hule på Copacabana ikke av røkelse og myrra.
Et par dager før karnevalet skulle starte kunne hotelleieren dessuten informere oss om at det «egne priser» gjaldt under karnevalet. I praksis ville det koste dobbelt så mye per natt som det hadde gjort inntil da. Vi kunne ikke annet enn å akseptere siden de fleste andre hoteller var fulle så tett opp til karnevalet.
Vi tilbrakte ikke alt for mye tid i den overprisede klamme hotellhulen – det var jo ikke der karnevalet foregikk. I stedet forsøkte vi gjøre våre stive nordlige kropper vant med den polyrytmiske musikken som fløt gjennom byen disse dagene (det var ikke helt enkelt).
Det hjalp dog litt at vi nøt lyst øl til den nette sum av 2,50 kroner per boks.
